Litt om Oklungen.

Fram til 1964 var Oklungen delt i to.
Fra Sandgrunna opp til Tjennane inn Kvisla og ned til Farris gikk den tidligere fylkesgrensa mellom Telemark og Vestfold.  Deler av Oklungveien og hele Farrisveien hørte den gangen til Hedrum kommune. Markaveien og Oklungveien  hørte til Eidanger.

Samme år ble Eidanger, Brevik og Porsgrunn slått sammen til en kommune som fikk navnet Porsgrunn.

Eidanger var egen kommune inntil 1964 da den ble en del av Porsgrunn kommune i nedre Telemark. Eidanger dekker ca 140 km² sør-øst i Porsgrunn. Dagens bydel Eidanger omfatter ikke hele kommunens historiske utstrekning.
Eidanger omfattet i tidligere tider både Østre Porsgrunn og Brevik. Østre Porsgrunn ble 10. oktober 1760 skilt ut fra Eidanger og slått sammen med Vestre Porsgrunn, til Porsgrunn prestegjeld. Brevik ble skilt ut som eget prestegjeld 18. august 1860. Eidanger omfattet også Slemdal kirkesokn som ble skilt ut 10. juli 1847 og lagt til Gjerpen. (Slemdal ble senere skilt ut herfra som eget prestegjeld, den 21. april 1856).
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Eidanger»

Oklungen hører til det som kalles Østmarka i Grenland.
Oklungen har de vanlige hjortedyrene som elg, hjort og rådyr. Hjorten er i økning, mens rådyrene har gått noe tilbake de siste årene. Og hvor mange elg vi har - det er et evig diskusjonstema.
I løpet av de siste 10 årene har det beviselig streifet både ulv og jerv igjennom bygda. Gaupe er det også flere som har sett og noen har opplevd konsekvensen av. I 2009 ble det skutt gaupe i Tvedalen i Langangen, nabobygda til Oklungen.

Vi har flere flotte topper som turistforeningen passer på ved å holde de merkede løypene i hevd.
Nordkollen, Svarteberget, Skolapperen er alt en kan ønske seg for å komme seg opp og ut. Selv om toppen av Nordkollen ligger i Siljan så regner vi den som en del av Oklungen.

Vi har også Bjønnesskarva, Knappskarva, Damåsane, Sagås og Sprena. De tre først nevnte er relativt greie og komme seg frem til, mens Sprena er ikke er så gjestmild.
I

“Nye Grenlandsboka” av Jan Erik Tangen og Stian Tangen skriver blant annet dette om Oklungen.

Side 222

Langangen - Marka
Veien fra Langangen til Oklungen går gjennom Marka. Den slynger seg gjennom et landskap med jord- og skogbruk. De fleste av åsene omkring er temmlig kupert. Mange bratte lier, særlig i vest, gjør deler av Markaområdet krevende som turområde. Østover er det mykere linjer i terrenget. Det er et begrenset antall stier og få merka løyper, men til gjengjeld er ferdeselen liten. Noen få veier fører nord- eller østover i terrenget til Sjegge, Langangensetra og Ballestadhogstet. En del traktorspor kan også følges. Høyest av åsene er Metalen med 306 moh. På toppen møtes fylkesgrensa mellom Telemark og Vestfold.

Det står om flere turområder i Oklungen i “Nye Grenlandsboka”.

Har du informasjon om Oklungen så send det inn, kjekt med så mye stoff som mulig.